Eg har alltid vært litt på sida
av den veien som folk flest går
Har låge på ryggen rett under månen,
og tenkt på ting eg ikkje forstår

Og eg har hatt nogen øyeblikk, kun for meg sjølv,
kor verden har stått heilt i ro
Og eg har bevegd meg, ingen har sett meg
Tenk om me kunne vært to

Og at du der ute, under den samme, kalde, kvite månen
ligger du og lurer, sånn som eg gjer,
ikkje for du vil, men for du må

Eg har alltid vært på vei heim
og eg har leita under kver ein stein
Og vært sånn i tvil på kor eg ska gå
Hadde vært enklere om veien lå bein

Men tenk om det var du som stod bak neste sving, og blinket meg inn,
og spør om eg vil bli din
Nei de vil eg aldri, la meg gå forbi..